Apostrof skal bare brukes unntaksvis.

Vanligvis bruker vi ikke apostrof i forbindelse med genitiv. Med ord som slutter på en s-lyd, som -s, -x eller –z, brukes imidlertid apostrof, men ikke genitivs-s. Vi bruker også genitivsapostrof på ord som vanligvis ikke er substantiver, eller for å skille s-en fra de andre bokstavene i en forkortelse. Det er ikke lenger mye av Marx’ filosofi i Ap’s politikk. Bokstaven c’s posisjon i det norske språk er blitt styrket etter pc’s inntog som hverdagsord.

Vanligvis markerer apostrofen likevel at bokstaver mangler – både i norske ord, og i de vi låner fra andre. I Côte d’Azur er det tatt ut en e; Kupper’n betyr egentlig kuppelen; gla’gutt mangler en d, og når mutter’n er på slanker’n så er det bare en annen måte å si at mutteren er på slankeren.

Det skal ikke være apostrof foran forkortede årstall, slik det er på engelsk. Vinter’n 99 var ikke så kald som den i 98.

Det skal heller ikke være apostrof, men bindestrek, når man bøyer navn, bokstaver, forkortelser, spesielle ord, etc. som substantiver. TV-en sto på da cand.mag.-en kom hjem. X-en fra Texaco og y-en fra Hydro har vokst sammen i bensinstasjonkjedens logo.

NB! Mange bruker aksent i stedet for apostrof når de skriver på maskin. Forskjellene mellom de to er stor på trykk. Det finnes alltid en tast for apostrof, men den er ikke alltid på samme sted fra tastatur til tastatur. De to vanligste stedene for apostrofen er i området til venstre for linjeskifttasten og området til venstre for og/eller nedenfor ettallet.