(Dette innlegget ble opprinnelig publisert på CVDesigns.no, som nå dessverre er nedlagt. Jeg har gjort noen ørsmå endringer i forbindelse med flyttingen, men teksten er stort sett den samme.)
Når du skal skrive CV er det lett å henge seg opp i hvordan det ser ut.
Det er ikke uviktig at designen er ryddig, tiltalende og fremhever det viktigste. Det klart viktigste med CV-en er imidlertid innholdet.
Det beste er derfor å skrive innholdet først – uten annen formatering og design enn den du trenger for selv å holde styr på alt sammen. Sørg for at du får med deg alt som må med, og får finpusset formuleringene dine.
Først når du er 90 prosent fornøyd med innholdet kan du begynne å tenke på hvordan det skal se ut, og sette det inn i en egnet CV-mal. (De siste 10 prosentene kan du ta når du vet hvordan det skal se ut.)
Selv om det finnes ulike typer CV-er, inneholder de aller fleste mange av de samme seksjonene. La oss gå gjennom de vanligste skritt for skritt.
HVA SKAL DU HA MED I PERSONALIA-SEKSJONEN PÅ CV-EN?
Når du skal skrive en CV, er det vel så viktig å passe på hva du ikke inkluderer som hva du skal ta med. Det er viktig å spare plass og ikke å distrahere rekruttereren unødvendig.
Som overskrift bruker du navnet ditt. Unngå unødvendige overskrifter som CV, Curriculum Vitae eller Levnetsbeskrivelse. De tar bare plass.
Av personlige opplysninger er det ikke alt som er like viktig. Få med adresse, telefonnummer og e-postadresse, kanskje en webadresse, samt fødselsdato, så har du det viktigste.
Unngå å ta med sivilstand og antall barn. Det er gode grunner til at arbeidsgiver ikke har lov til å spørre om familieplanlegging, så den informasjonen er mest en distraksjon som undergraver likestillingsarbeidet.
Dersom du vil ha med et bilde, sørg for at det er et godt, proft portrettfoto som viser deg omtrent slik kunder og kolleger kan forvente å møte deg på en god arbeidsdag.
SKAL NØKKELKVALIFIKASJONER VÆRE MED PÅ CV? I SÅ FALL, HVORDAN?
Seksjonen for nøkkelkvalifikasjoner, eller en annen oppsummering, kan være nyttig hvis du bruker den godt. Dessverre misbrukes den ofte, og fylles i stedet med tomme fraser og svada.
Bruk denne plassen til å peke ut sammenhenger i CV-en som kan være litt vanskelige å oppdage, eller fellestrekk på tvers av punkter på CV-en.
Hvis du for eksempel har tilbragt mye tid i en bransje, men i flere ulike selskaper og stillinger, kan det være nyttig å oppsummere det: «18 års erfaring med subsea-engineering, i både ledende, selgende og utførende roller.»
Eller hvis du søker en salgsstilling og har overgått salgsmålene dine i 3–4 tidligere salgsjobber, kan du påpeke det: «Erfaren superselger som konsekvent knuser salgsbudsjetter og setter rekorder på tvers av bransjer.»
(Merk: Hvis du skal bruke et uttrykk som «superselger» må du kunne vise til tall og fakta som underbygger det lenger ned i samme CV.)
Når du trekker opp de store linjene og de røde trådene på den måten, slipper den som leser CV-en å oppdage sammenhengene på egen hånd, men kan likevel enkelt bekrefte påstanden ved å lese videre.
Det er ikke det samme som å bruke den plassen til å påstå at du er «flink, kreativ og pliktoppfyllende». Du skal ikke bruke nøkkelkvalifikasjoner til ny informasjon, eller til udokumenterbare påstander, men kun til å oppsummere informasjonen som kommer lenger ned.
Hold det så kort som mulig. Det behøver ikke være mer enn en setning om ikke du har så mye å si. Og det er bedre å fjerne hele seksjonen enn å bruke den på svada.
HVORDAN SKRIVE OM ERFARING PÅ CV-EN
Når du kommer til erfaring, begynn med det grunnleggende:
- Når begynte du i jobben? Måned og år holder.
- Når sluttet du i jobben? Måned og år. Eventuelt dd eller bare – for å vise at du fortsatt jobber der.
- Din tittel, ev. spesialitet, ansvarsområde
- Din avdeling, ev. produkt, prosjekt e.l.
- Firmaets navn
Ulike bransjer organiseres ulikt, og det vil påvirke litt hvordan den informasjonen ser ut. Men finn en formel som passer for deg, og prøv å holde deg til den for alle stillinger du har hatt.
Sett den siste stillingen øverst, og jobb deg bakover i historien. Det er den enkleste delen av oppgaven, som de færreste har problemer med.
For hver stilling, skriv så ned hva du hadde ansvar for, hva du ble målt på, hva dine kolleger forventet fra deg. Det er viktig å tenke litt nøye gjennom dette. Det er ikke alltid så enkelt som å se på hva du faktisk gjorde hver dag, eller hvem og hva du jobbet med. I stedet må du se på hvilke resultater du ble forventet å skulle levere.
Selv om du satte på kaffetrakteren åtte ganger om dagen som del av jobben din, så er det ikke sikkert du faktisk ble målt på din evne til å «lage kaffe». Kanskje er det mer riktig å si at det var en del av jobben å «bidra til trivsel og effektivitet på kontoret i hverdagen, bl.a. med varme smil og fersk kaffe.»
FÅ MED VIKTIGE, DOKUMENTERBARE RESULTATER
Skriv ned hvilke dokumenterbare resultater du var med å bidra til, og som du er stolt av. Hvis du er selger eller administrerende direktør er det ofte forholdsvis lett, for tallene snakker gjerne for seg selv. Resultater behøver imidlertid ikke bare være tall.
Hvis du er en designer eller webutvikler kan du ofte vise til en portefølje med det du har skapt. Og hvis du jobber med PR har du nok etterlatt deg et spor av artikler og annen medieomtale som gir et inntrykk av hva du kan.
Det beste er om du kan kombinere påstander om kvantitet med kvalitet: «Som journalist på eksempelavisen.no skrev jeg mer enn 1000 artikler som til sammen fikk mer enn fem millioner sidevisninger på nett. Jeg vant 4 priser i Årets Journalist.»
Det er ikke alle som har det så lett, for det er ikke alt som måles så nøye mot hva de produserer og hva slags resultater det gir. Og det er ikke alle som får fingeravtrykkene sine på det ferdige produktet.
Alle er imidlertid med på å eie sluttresultatene. Noen resultater er mer relevante enn andre, men du bruker det du har: «Selskapet opplevde jevn vekst i hele min periode der, og vant i 2016 prisen for triveligste arbeidsplass i Tromsø.»
Gjør det klart for deg selv hva ditt bidrag til resultatet var, så du kan svare fornuftig hvis du blir spurt om det på intervju.
Bruk kreativiteten din, og ikke gi deg før du vet hva du kan skrive. Hvis du etterpå synes det er best å ta det bort igjen, så er det lov, men da har du i hvert fall tenkt nøye over det før du slår ideen fra deg.
RELEVANT ERFARING OG «ANNEN» ERFARING
Mange har en del erfaring som ikke er spesielt imponerende, i tillegg til den de ønsker å gjøre karriere av. Særlig om det ikke er så mange årene siden du fullførte utdannelsen din, har du kanskje flere jobber på samvittigheten som avisbud, servitør og vaskehjelp på CV-en.
Det er selvsagt ikke negativt, men hvis du søker jobb som markedsansvarlig i en rørleggerbedrift er en jobb som avisbud neppe like relevant som at du senere har jobbet med kommunikasjon og markedsføring for to andre håndverksbedrifter.
Derfor er det etter hvert ganske vanlig å dele inn CV-en i Relevant erfaring, som organiseres som beskrevet over, og Annen erfaring, der du ikke trenger å gå så nøye til verks. Under annen erfaring trenger du ikke skrive noe særlig om arbeidsoppgaver og ansvar, så lenge tittelen sier sitt.
HVORDAN SETTE OPP UTDANNELSE PÅ CV
Begynn med siste fullførte utdannelse og gå bakover til videregående skole. Få med:
- Når begynte du på utdannelsen: måned og år
- Når fullførte du utdannelsen: måned og år
- Navn på studiet og eventuelle profesjonstitler
- Eventuelle spesialiseringer og fordypninger i løpet av studiene
- Skolens navn
Noen går helt tilbake til ungdoms- og barneskolen. Det vil neppe være verdt plassen om ikke du vet at den som leser CV-en har et godt forhold til skolen du gikk på. Og selv da er det litt underlig.
Kurs pleier man ofte å sette under en egen overskrift, men det er avhengig av hvordan det blir seende ut. Hvis du ikke har noen formell utdannelse etter videregående, men har tatt mange spennende kurs kan det være lurt å slå dem sammen i én seksjon.
Men om du har en doktorgrad i molekylærbiologi, er det dumt å begrave det under et HMS-kurs og fire vekttall om kosthold fra et halvseriøst nettuniversitet.
MÅ DU HA MED EGNE SEKSJONER FOR SPRÅK, SERTIFIKATER, INTERESSER, ETC PÅ CV-EN?
Får du med personalia, erfaring og utdannelse, og muligens et oppsummerende avsnitt nær toppen, har du det mest nødvendige. Men så er det utallige andre avsnitt man ofte ser på CV-er: Datakunnskaper, publikasjoner, sertifikater, og så videre. Skal du ha med dem?
Ingen av de seksjonene er absolutt forventet eller påkrevet, og i de fleste tilfeller holder det å slå dem sammen til en overskrift som heter Annet. Hva som skal inn i en slik seksjon, avhenger av hva som er relevant for jobben du søker, og hva som er relevant for din bakgrunn.
Tenk på den praktiske nytten av det du tar med på CV-en:
- Et truckførerbevis kommer neppe til nytte som kantinemedarbeider, men kan være avgjørende for en lagersjef.
- Skoletysken din er kanskje god nok til å gå på restaurant i Hamburg, men hvis du ikke kan forhandle med en kunde eller leverandør på tysk er det ikke sikkert den hører hjemme på CV-en.
- Det tok deg sikkert lang tid å bli en såpass god golfspiller som du er, men er det noe som vil hjelpe deg i den nye jobben? Hvis du er i tvil, ikke ta det med.
Det er overhodet ikke noe i veien med å snakke om disse tingene på et jobbintervju – tvert i mot er det en god idé å la bakgrunnen og personligheten din komme frem da – men om det ikke er relevant for jobben du søker, bør det heller ikke være med på CV-en.
Ikke oppgi referanser på CV-en om ikke det står spesielt i utlysningsteksten at det skal være med. Du behøver heller ikke skrive at referanser oppgis på forespørsel, for det er ganske vanlig. Skriv heller ned referansene på et eget ark som du tar med når du skal på intervju.
LES GRUNDIG KORREKTUR OG VELG EN GOD DESIGN
Skrivefeil koster veldig mye troverdighet. Og da særlig feil i navn, tall, årstall og andre typer faktaopplysninger som det ofte er mange av på CV-en.
Det er lett å se seg blind på det du selv har gjort, så få hjelp av en venn og be dem være spesielt oppmerksom på tall og egennavn.
Vær forberedt på at du må redigere deler av CV-en når du skal sette den inn i en design eller tilpasse den til en spesiell stilling du søker på. Da må du lese korrektur på nytt – hver gang. Det er lett å gjøre små feil når man gjør små endringer.
Når du er ferdig med å skrive innholdet på CV-en, er det på tide å sette det hele inn i en god design. Kjennetegnet på en god design er ikke at den er spesielt morsom, fargerik, uvanlig eller iøyenfallende.
En god design gjør CV-en lett å lese, fremhever viktig informasjon, og leder leserens øyne dit du vil ha dem.
Det er ikke slik at en CV må være på maks én eller to sider, men det skader ikke å tenke slik. CV-en skal være kort og konsis, og du må begrense deg. Hvis du er under 30 år bør du klare å oppsummere karrieren din på én side. Hvis du er under 50, bør det være nok med to sider. Men det finnes alltid unntak.
For noen som har jobbet med mange, store prosjekter på rad – det er for eksempel vanlig blant ingeniører i offshore-bransjen – kan det være nyttig å lage en prosjekt-CV i tillegg til den vanlige karriere-CVen. En slik prosjekt-CV kan være på så mange sider som trengs for å gi en kort oppsummering av hvert betydelige prosjekt du har vært del av.
Men du vil fortsatt ha behov for en lettlest CV som på noen sekunder gir det store overblikket.
BRUK HODET OG DIN BESTE DØMMEKRAFT
Alt i dette innlegget er bare generelle råd, og det finnes sikkert bransjer, stillinger og mennesker man må gjøre unntak for. Men om du følger disse rådene kan du ikke gjøre veldig feil.
