På norsk bruker vi hovedsakelig tre forskjellige aksenter, akutt, grav og cirkumfleks, som alle er obligatoriske der de hører hjemme i person- eller andre egennavn av utenlandsk opprinnelse. Ved Genève (grav) krysset André (akutt) inn til Frankrike, der han besøkte vingårder langs elven Rhône (cirkumfleks) og bodde på flotte hoteller på Côte d’Azur (cirkumfleks).
I alle andre ord kan aksentene sløyfes. Hvis de brukes riktig kan de likevel lette lesingen, spesielt når ordet får en annen betydning uten aksent. Ordet «alle» leses ikke alltid umiddelbart som «allé»; og ordet «for» betyr oftere «foran» eller «til» enn «fôr».
Akutt aksent er den vanligste av de tre. Den gir ekstra trykk på en stavelse, ofte i fremmed- og låneord fra fransk. Den kan også brukes til å skille tallordet «én» fra artikkelen «en». Det er bare én god kafé i Bygdøy allé, men de serverer en fantastisk café au lait.
Selv om du har valgt å bruke aksent i entallsformen av ordet, kan du sløyfe den i flertallsformen. Jeg fikk en idé som får alle andre ideer til å blekne.
Det skal ikke være aksent i imperativsformer av verb som «kontrollere» eller «plassere», eller fornorskede fremmedord. Plasser en filet på hver tallerken. Vennligst kontroller at du har gyldig billett.
Grav aksent er på langt nær så vanlig som sin optimistiske slektning. Den brukes oftest i forbindelse med uttrykk og låneord vi har fra fransk, og da hovedsakelig den franske preposisjonen «à» som går igjen i for eksempel à jour, à la carte, vis-à-vis. Det kan være litt forvirrende at den tilsvarende preposisjonen på italiensk ikke har aksent: a cappella, a konto.
Et annet nyttig bruksområde for aksent grav er for å skille adverbet «òg», som betyr «også», fra konjunksjonen «og». Jeg inviterte Hans og Grete òg.
Cirkumfleks ser vi ikke så mye i andre norske ord enn «fôr», men den dukker, som de andre aksentene, opp i noen franske ord. Vi møttes på Côte d’Azur, og hadde en tête-à-tête over en entrecôte med en nydelig crème fraîche-basert saus.
