Har du for vane å skrive lange, kompliserte og ugjennomtrengelige setninger, som ingen forstår noe av? Trenger du hjelp til å slutte med det? Nå har Skriftlig.no en egen likskalkulator som forteller deg hvor lett det er å lese det du har skrevet.
Skriftlig.no har tidligere skrevet om lesbarhet, men da med utgangspunkt i den østerriksk-amerikanske lesbarhets-guruen Rudolf Fleschs skalaer og bøker.
- Les også: Gjør det lettlest
Men hvorfor gå over dammen etter vann – eller etter lesbarhet? Her i Norden har vi egne guruer på området. Svenske Carl Hugo Björnsson utviklet på 1960-tallet en lesbarhetsindeks som har fått kallenavnet liks.
Utregning
Utregningen av liks kan virke litt komplisert. Man legger sammen gjennomsnittlig antall ord i hver setning med prosentandelen lange ord i teksten. Alle ord med mer enn seks bokstaver regnes som lange i denne sammenhengen, så her er det ikke mye å gå på.
Nå har Skriftlig.no lansert en likskalkulator, der du enten kan lime inn tekst, laste opp et dokument (i ren tekst-format, .txt) eller oppgi webadressen til en side med tekst, for så å få regnet ut tekstens liksverdi. Du finner den under «liks» på hovedmenyen.
- Gå til likskalkulatoren
Skalaen
Det er om å gjøre å score forholdsvis lavt på skalaen. Alt under 30 regnes som svært lettlest, på nivå med barnebøker. Når likstallet passerer 50 bør man vurdere å skrive om.
Når man skriver for voksne mennesker skal man imidlertid være forsiktig med ikke å behandle dem som idioter, så det er ikke sikkert man bør anstrenge seg for å komme helt ned på 20-tallet. Det er vanligvis godt nok om man holder seg rundt 35–40.
Bruk og nytte
Hva skal man bruke likskalkulatoren til? Du må selvsagt gjerne bruke den til å analysere roman-manuskriptet ditt, men hvis du har klart å skrive en hel roman er det nok ikke der den gjør størst nytte for seg. Jo mindre erfaring du har med å skrive, desto mer nyttig blir likskalkulatoren.
Den kan for eksempel være til hjelp dersom du har skrevet en unormalt lang e-post eller et brev der du forsøker å forklare noe vanskelig. Likstallet gir da en pekepinn på om du gjør deg forstått eller ikke.
Den kan også være nyttig dersom du skal starte en blogg. De første blogginnleggene dine bør du være nøye med å lese og analysere ganske nøye, for lesbarhet og mening. Etter hvert som du får erfaring med å skrive, vil du se at likskalkulatoren gir deg stadig færre overraskelser.
Du kan selvsagt bruke den til hva du vil. Presentasjoner, korrespondanse eller markedsmateriell på jobb; invitasjoner, klager og skolestiler hjemme.
Men vær obs!
Liks vil ikke løse alle dine skriveproblemer. Dersom du har for vane å dele ord som skal skrives sammen, for eksempel, vil du få en kunstig lav liks.
Indeksen tar heller ikke hensyn til korte fremmedord, den vet ingenting om grammatikk eller rettskriving, og den sier ingenting om hvordan setningene er bygget opp. Hvis du bruker mange passive setninger, med mange skrivefeil og hyppige innslag av gresk, fransk og latin, vil liks si at teksten er lettere å lese enn den strengt tatt er.
Likskalkulatoren er altså ingen snarvei til godt språk, men kan være et godt hjelpemiddel hvis du uansett vil jobbe litt med teksten.
