Anførselstegn har mange bruksområder. De kan blant annet brukes for å omslutte sitater, for å omtale et ord eller navn uavhengig av dets betydning, og for å markere ironi eller distanse.

Når det gjelder tegnsetting i kombinasjon med anførselstegn kommer det an på om tegnet hører til det som står i anførselstegn (Han ropte “Stopp!”) eller om det hører til hele setningen (Hvorfor heter det egentlig “gåseøyne”?).

Hvis setningen fortsetter etter at et sitat slutter må man ha et komma etter det avsluttende anførselstegnet. “Jeg skjønner ingenting”, sa han.

Hvis det er behov for å bruke anførselstegn innenfor anførselstegn, så bruker man doble ytterst, så enkle (og doble tredje gang, enkle fjerde gang, og så videre). “Han hadde ropt ut: ‘jeg vil skrive “Vokt Dem for hunden” på et skilt’”, fortalte hun.

På Typografi.org har typograf Torbjørn Eng skrevet overbevisende om hvorfor man bør bruke «gåseøyne», doble haker, i stedet for “anførselstegnene” som er brukt i resten av denne artikkelen: Les Sitattegn, anførselstegn, gåseøyne, hermetegn – hodepine i norsk typografi her.