Det er pinlig å ha mange skrivefeil på et seriøst nettsted, i en jobbsøknad eller i en annen viktig tekst. Derfor bør du gjøre det til en vane å lese korrektur på de viktigste tingene du skriver.

Det finnes riktignok mennesker som knapt legger merke til skrivefeil i det hele tatt. Hvis du selv er en av dem skjønner du kanskje ikke problemet.

I så fall bør du møte noen av dem som tilsynelatende blir mer opprørt av å se visse skrivefeil enn de blir av å lese om korrupsjon, krigsforbrytelser og klimaendringer. Du finner dem, i overraskende stort antall, i avisenes kommentarfelter og i sosiale medier.

Folk flest befinner seg imidlertid et sted mellom ekstremene. De vil tilgi deg en feil eller to, men de setter pris på tekster med godt, korrekt språk som er lett å lese. Når språkfeilene kommer for tett, går det på lesbarheten og troverdigheten løs. Helhetsinntrykket trekkes ned, og det kan koste deg et salg, en jobb eller en god karakter som du ellers hadde fortjent.

Det finnes ikke fasitsvar på hvor mange skrivefeil du kan tillate deg før det blir for mange, men det er sjelden noen klager over for korrekt tekst, så du kan like gjerne ta sikte på å gjøre teksten din feilfri.

En som har gjort en feil og ikke retter den, gjør en ny feil.

Konfucius

Første bud når du ønsker deg en feilfri tekst, er å lese grundig korrektur. Her er oppskriften på hvordan dobbelt-, trippelt- og kvadrupeltsjekke det du har skrevet.

Ikke stol på robotene

Du må ikke tro at automatiske hjelpemidler som stavekontroll eller autokorrektur (eller en LIKS-kalkulator) fanger opp alle feil i teksten din. Selv ikke de mest avanserte programmene eller siste generasjon kunstig intelligens forstår meningen i det de leser.

Automatisk stavekontroll er et veldig godt hjelpemiddel når det gjelder å fange opp små feil som er lette å gjøre. Så når datamaskinen viser ruglestreker, ikke ignorere dem uten videre.

Men robotene forstår ikke sammenhengen teksten må leses i, hva de ulike ordene betyr, hva du ute etter å formidle eller hva du håper å oppnå med det du skriver. De følger bare et sett regler og stiller ikke gode spørsmål.

Reglene selv er heller ikke perfekte eller alltid entydige.

Ett ord kan ha flere betydninger. Eller to tilsynelatende gode formuleringer kan gi stikk motsatt mening. Det er stor forskjell på om du ber noen overse eller se over arbeidet du har gjort, men datamaskinen vet neppe om du har valgt riktig alternativ.

Det kan også ha skjedd ting i verden som det ennå ikke har utviklet seg gode språkregler rundt. For egen del synes jeg for eksempel det er vanskelig å skrive godt om reaksjoner i sosiale medier. Ord som likerklikk og sinna-emoji glir ikke sømløst inn i norske setninger. Det tar tid før slike ord og konstruksjoner finner veien inn i reglene som verktøyene følger.

Du må med andre ord være forberedt på å ta kvalitetskontrollen manuelt – eller be om hjelp til å lese korrektur.

Å skrive er menneskelig, å redigere er guddommelig.

Stephen King

Sett av nok tid

Det tar tid å lese korrektur. Hvis du skriver og flikker på teksten helt frem til du skal sende den fra deg, får du ikke tid til å lese grundig gjennom teksten før du sender den.

Og om du ikke setter av tid til en siste korrekturlesing, er det svært sannsynlig at du sender fra deg tekst med slurvefeil.

Du tror kanskje det er greit å hoppe over korrekturen fordi du har brukt så mye tid til å redigere teksten? Det stemmer ikke.

Du kan ha brukt mange timer på å klippe og pirke for å forbedre språket og skape bedre flyt, men det er ingen garanti mot skrivefeil. Tvert imot sniker det seg mange feil inn i løpet av slik redigering.

Så hvor mye tid skal du sette av til korrekturlesing?

Kanskje trenger du bare fem minutter per side, kanskje trenger du nærmere en time. Det er umulig for meg å si. Sett av mer enn du tror du trenger de første gangene, og ta tiden på deg selv.

Eller test deg selv på et kort utdrag av en større tekst du har skrevet. Da lærer du hvor mye du må sette av neste gang.

Ta en pause før du begynner

Det er ingen god idé å lese korrektur på noe du nettopp er ferdig med å skrive.

Ta deg en velfortjent pause før du leser korrektur.
Foto: Pixabay

Når du har jobbet med en tekst lenge, har du sett deg blind på den, og du overser feil som vil være åpenbare senere.

Ta deg i stedet en pause. La andre tanker skylle gjennom hodet og vaske bort minnene om hva du trodde du skrev, slik at du med klart blikk kan lese hva du faktisk skrev.

Helst bør du gi deg selv minst én god natts søvn og noen våkne timer der du gjør noe helt annet enn å skrive.

I den virkelige verden er det selvsagt ingen som har så mye tid igjen til deadline. Men gi deg selv i det minste tid til å drikke et glass vann og få litt frisk luft. Kanskje ta deg et eple, en kort joggetur eller ti minutter meditasjon. Tenk på noen du er glad i. Har du mulighet til å slå av en rask prat med noen, gjør for all del det.

Ti–femten minutter må du klare å få til.

Bruk en god penn og papir

Skriv ut dokumentet du jobber med på papir. Det er stor forskjell på å lese på papir og på skjerm, og du vil ofte oppdage feil på utskriften som du ikke ville sett ellers.

Det er også lettere å sette seg godt til rette i en dyp stol eller sofakrok når du slipper å balansere et tastatur på fanget, og det gir en ro som egner seg godt for korrekturlesing.

Skriv ut manuskriptet på papir før du leser korrektur, så kan du sette deg bedre til rette.
(Foto: Andrew Neel via Unsplash)

Finn så frem en god penn. Gjerne rød, som den lærerne dine på skolen sikkert brukte.

Når du bruker en farge som står i kontrast til teksten på siden, blir rettelsene lettere å lese og det går raskere å føre dem inn i dokumentet senere.

Av samme grunn er det lurt å bruke en penn med rimelig tynn spiss, så du kan skrive smått og lage presise korrekturmerker.

Dette høres nok ut som flisespikkeri, men jeg har selv brukt for mange timer av livet mitt på å tyde kommentarer og rettelser skriblet med tusj i margen.

Som med så mye annet i livet: Det er mye å vinne på å ha utstyret i orden.

Les flere ganger

Hvis du har tid og overskudd, og hvis teksten er viktig nok for deg, les korrektur flere ganger på jakt etter ulike typer feil.

Les hele teksten

Les hele dokumentet fra start til slutt for å få et inntrykk av rytmen og flyten i språket, det faglige innholdet og den logiske oppbygningen. 

Hvis du leser en tekst som er skrevet av noen andre, hjelper det deg dessuten å forstå hva teksten handler om og hvilke poenger forfatteren bygger opp til før du gjør endringer.

I samme gjennomlesing bør du se etter internt samsvar. Det kan for eksempel være å passe på at teksten ikke uten grunn skifter mellom fortid («jeg var sent ute…») og nåtid («…så jeg løper for å rekke det») eller mellom upersonlig tredjeperson («når man skal lese korrektur…») og andreperson («…er det mange ting du må passe på»).

Hvis du følger rådet over, og du leser på papir, ikke bruk tid på å omformulere, slå opp ordboken eller gjøre vesentlige rettelser i denne gjennomlesningen.

Sett i stedet ruglestreker under formuleringer du vil se nærmere på, små haker i margen, eller spørsmålstegn ved siden av ord. Du skal flagge ting du vil se nærmere på i en senere korrekturrunde, men ikke stoppe opp og bryte flyten i det du leser.

Når du leser hele teksten på denne måten, les den gjerne høyt – for deg selv eller en du stoler på. Da bruker du andre deler av hjernen, og du vil lese og høre det som faktisk står på siden, heller enn det du tror står der.

Hemmeligheten bak å redigere er enkel: Bli tekstens leser, ikke dens forfatter.

Anne Deavere Smith

Les setning for setning.

Ta deretter for deg hver enkelt setning individuelt. 

Kontrollere at tegnsettingen er korrekt og at setningen er grammatisk korrekt og lett å lese. Les deg opp på regler du ikke kan godt nok.

Hvis du fortsatt er usikker etter å ha lest reglene på nytt, les setningen høyt for deg selv. Legg merke til om du tar små pauser i setningen. En naturlig pause betyr nesten alltid at det bør være et tegn der.

Legg også merke til om setningen føles naturlig når du leser den – som noe du kunne sagt eller hørt i en vanlig samtale. Ikke alle har like godt øre for hva som er riktig, men hvis en setning høres feil ut er det likevel dumt å la den stå.

Hvis ikke du vet hva som er galt, prøv å skrive om og dele opp setningen. Spesielt lange, innviklede setninger kan ha godt av å bli delt opp.

Les ord for ord

Du må ikke tro du har fanget opp alle stavefeil bare fordi du har lest gjennom teksten minst to ganger, og stavekontrollen på maskinen ikke lenger viser røde, ruglete streker.

Det er flere typer feil som ikke fanges opp av stavekontrollen. For eksempel når det feilstavede ordet også er et ord. Det kan blant annet skje når to ord ligner hverandre, som penn og pen eller skrive og skive

Det skjer også med såkalte homofoner (ord som høres like ut, men staves forskjellig) som gjerne og hjerne. Noen ganger er forskjellen bare en stor forbokstav, som i forskjellen mellom en jaguar (et kattedyr) og en Jaguar (en bil).

Heller ikke særskrivingsfeil – å skrive noe i to eller flere ord når det egentlig skal skrives som ett – fanges godt nok opp av stavekontrollen.

Et vanlig råd som du trygt kan ignorere, er å begynne bakerst i en tekst og jobbe seg ord for ord mot begynnelsen. Hensikten er å unngå å bli distrahert av meningsinnholdet i teksten. Problemet med den metoden er at den gjør deg sårbar for nøyaktig samme type feil som den automatiske stavekontrollen, fordi du ikke ser sammenhengen ordet står i.

Da er det bedre å bruke en penn, en finger eller en linjal til å peke på ordene du leser. Det vil hjelpe deg å se ordene og bokstavene hver for seg, i stedet for å se på fasongen av ordet og setningen, som er en snarvei hjernen ofte tyr til.

Antagelig vil du se at du gjør mange av de samme feilene om og om igjen. Når du skal rette feilen i manus, er det derfor lurt å bruke søkefunksjonen i tesktbehandlingsprogrammet til å finne andre tilfeller av samme feil, som du kanskje ikke oppdaget manuelt.

Les gjennom én gang til

Som du forstår, må teksten være korrekt på flere nivåer, fra det overordnede meningsinnholdet helt ned til stavingen av hvert ord. Når du gjør endringer på ett nivå er det lett for feil å snike seg inn på et annet. Så les gjennom én gang til selv om du tror du er ferdig.

Slå opp ofte

Gjør det til en vane å slå opp i ordboken. Sjekk stavemåte, betydning og bøyning når du er det minste i tvil – eller kanskje bare litt nysgjerrig. Sammenligne synonymer og se på eksemplene som er oppgitt.

Ikke bli overrasket om du har brukt et ord feil hele livet – det er det mange som gjør.

Han er ikke pur ond – han har en synonymordbok i lugaren sin.

J.M. Barry (forfatter av Peter Pan) om Kaptein Krok

Det skader ikke å ha en god, gammeldags innbundet ordbok på skrivebordet (om ikke annet, så som en påminnelse) men det er mange gode nettsteder som gjør vel så god jobb.

Google er et godt oppslagsverk når du leser korrektur. Ofte vil de ikke bare foreslå riktig staving av feilstavede ord, men også peke deg til både ordboken, synonymordboken og leksikon, og løfte frem de vanligste fallgruvene rundt ordet du bruker.

Dobbeltsjekk det viktigste

De verste skrivefeilene får du imidlertid ikke hjelp av ordboken til å rette, for de består gjerne av egennavn og tall.

Jeg er antagelig ikke den eneste som har opplevd at navnet mitt er skrevet feil. Om den som skrev møtereferatet hadde brukt ett minutt på å finne ut om jeg staver Thomas med eller uten H, ville de ha oppdaget at jeg egentlig heter Christian.

Selv mennesker som har kjent meg i flere år, og som må ha sett navnet mitt skriftlig mange titalls ganger, kan finne på å skrive navnet mitt med K. Det burde ikke være så vanskelig å unngå.

Men om det er flaut å skrive folks navn feil, finnes det feil som er enda lettere å gjøre og som kan ha større konsekvenser.

Bare Gud gjør alt riktig første gang og bare en slask sier «ikke bekymre deg om det, det er derfor vi har korrekturlesere.»

Stephen King

En adresse, et kontonummer eller et telefonnummer blir ubrukelig om ett eneste siffer er feil. Den minste slurvefeil i en dato eller et klokkeslett kan skape full forvirring i en invitasjon eller på en billett. Og det skal ikke mer til enn at en pris er oppgitt med ett feil siffer eller et komma på feil plass, så kan en kostbar annonse gjøre mer skade enn nytte.

Også nettadresser, e-postadresser og kode må dobbeltsjekkes. Et ekstra mellomrom, et manglende semikolon eller en tankestrek der det skulle være en bindestrek kan skape enormt mye frustrasjon. I noen tilfeller – som i passord og kortlenker av typen man får på bit.ly – er forskjellen på store og små bokstaver kritisk.

Om du gir en form for instruksjoner, bruksanvisning eller oppskrift, må du også dobbeltsjekke at du ikke har utelatt et skritt. Det er frustrerende å komme til et veiskille som ikke står i veibeskrivelsen du følger, eller å stå igjen med ubrukte ingredienser når alle skrittene i oppskriften er fulgt.

Ekstra viktig å dobbeltsjekke

  • Egennavn, som personer, organisasjoner, adresser og stedsnavn 
  • Alle siffer i alle tall: priser, adresser, datoer, telefonnumre, mengder, og så videre. Ikke glem sidetall eller nummerering av kapitler, fotnoter og illustrasjoner
  • E-postadresser og nettadresser
  • Referansenumre, passord, koder (f.eks. rabattkoder)
  • Forkortelser. Særlig initialord som NRK, OECD, Unesco
  • Mengder, størrelser, oppskrifter
  • Matematiske formler, kjemiske symboler, etc.

Bruk fire øyne

Hvis du har gått gjennom alle punktene på denne listen, bør teksten din være nærmest plettfri nå, men det kan fortsatt være ting du har oversett eller regler du ikke kan godt nok til å følge dem.

Derfor er det alltid en god idé å få noen du stoler på til å se over teksten med friske øyne, og å lese en siste runde korrektur. Ikke bare vil de fange opp skrivefeil du ikke selv har oppdaget, men de kan også peke på setninger de ikke forstår eller kompliserte formuleringer som kan ha godt av å bli presentert litt klarere.

Redigering av en selv er veien til mørkets rike. Redigering av en selv fører til selvbedrag, selvbedrag fører til forsømte feil, forsømte feil fører til dårlige anmeldelser. Dårlige anmeldelser er den mørke sidens redskap.

Eric T. Benoit

Det er fristende å bare gripe tak i den som sitter nærmest – en kollega eller et familiemedlem. Men det er ikke alle som er like gode på korrekturlesing.

Be om hjelp fra noen som har grunnleggende forutsetninger for å forstå det du skriver om, så de forstår faguttrykkene du bruker og poengene du vil frem til. De trenger normalt ikke være ekspert på emnet. Det beste er om de har omtrent like mye forhåndskunnskap som dem du har skrevet teksten for. 

Når du er ute etter korrekturlesing, må de også forstå at du ikke ber dem mene noe om hva du skrevet, men om hvordan du har skrevet det. Veldig mange forveksler de to, for det er så mye lettere å ha en mening om budskapet enn å studere teksten nøye.

Det viktigste er imidlertid at den du ber om hjelp faktisk bryr seg om godt, lettlest språk, slik at du kan stole på at tilbakemeldingen du får er nyttig.

I går skrev Mr. Hall at trykkerens korrekturleser var i ferd med å forbedre tegnsettingen for meg, og jeg telegraferte ordre om å få ham skutt uten å gi ham tid til å be.

Mark Twain

SNARVEi: Legg til deg Gode vaner

Antagelig kommer du ikke til å følge alle rådene i dette innlegget. Det ville være rart om du gjorde det, for det krever mer tid og tålmodighet enn de fleste av oss har. Løsningen er imidlertid ikke å hoppe over korrekturen fullstendig.

De mest effektive rådene er dem som blir fulgt. Så velg deg ut noen råd du kan følge, og bygg dem inn i planene og rutinene dine.

Om du bare legger til deg én ny vane, som å få en kollega til å se over viktige e-poster før du sender dem eller å lese et nytt blogginnlegg høyt for deg selv før du publiserer, vil det garantert forbedre skrivingen din betydelig og sørge for at det du skriver gir bedre resultater.