Jeg lurer på om det heter «Jerusalems og templets fall» eller «Jerusalem og templets fall»? Har det noe å si om ordet som kommer sist («fall» i dette eksemplet) viser til den samme eller ulike begivenheter.
A. V.
Spørsmålet du stiller, er ikke helt enkelt å svare på. Det følgende er i hovedsak hentet fra siste utgave av Finn-Erik Vinjes Moderne norsk.
Først: fenomenet gruppegenitiv. Kongen av Danmarks brystkarameller er et eksempel på slik genitiv. Til den faste betegnelsen kongen av Danmark er det knyttet en genitivs-s som altså forbindes ikke med det ledd den mest direkte hører sammen med (hovedordet kongen), men det siste ordet i preposisjonsattributtet (Danmark). Mange gruppegenitiver har vunnet hevd i skriftspråket, som for eksempel prinsen av Wales’ avreise, mannen i gatas innstilling.
Når to eller flere substantiver sideordnes, føyes genitivs- til alle ledd; det er hovedregelen:
himmelens og jordens skaper; kjærlighetens og seksualitetens symbiose; Nansens og Johansens overvintringshytte; om runenes og runenavnenes opprinnelse.
Men ved enkelte sideordningsforbindelser som utgjør faste forbindelser og danner en uoppløselig enhet, har vi hevdvunnen gruppegenitiv:
Asbjørnsen og Moes eventyr; Romeo og Julies kjærlighet; Knoll og Totts rampestreker; etter år og dags forløp; to år og tre måneders fravær.
Gruppegenitiv ved mer tilfeldige sideordningsforbindelser forekommer ofte i avisenes hurtigspråk, men gir et skjødesløst inntrykk:
De svake og fattiges ambassadør.
Bedre: De svakes og fattiges ambassadør.
I ditt tilfelle blir det derfor et avveiningsspørsmål om man kan se på ordforbindelsen Jerusalem og templet som en så fast forbindelse at gruppegenitiv kan forsvares.
Siden det er snakk om både byens og templets fall, og de to tingene så vidt jeg husker fra bibelhistorien, skjedde samtidig, kan det nok forsvares å skrive Jerusalem og templets fall. Men dersom det er snakk om to forskjellige begivenheter, bør man bruke genitivs-s ved begge substantiver.
