Om garper og genitiv

Jeg vil gjerne spørre om «garpegenitiv». Mitt første spørsmål er, hva er garpe- ? Mitt andre: Er det slik å forstå at Riksmålsforbundet anbefaler omskrivning av genitiviske uttrykk, når ordet ender på -s? Og mitt siste spørsmål er: Er min skolelærdom fra Riksmålsforbundets synsvinkel utdatert? Jeg ville nemlig skrive det med apostrof. Altså: Zevs’ sønn og SAS’ ruter.

G.J.

Svar

Kjære G.J.

Den såkalte garpegenitiven (Per sin bil) stammer fra mellomnedertysk, språket til de hanseatiske kjøpmennene på 1300-tallet, og begrepet skyldes det økenavnet som kjøpmennene fikk, nemlig «garp», som betyr mer eller mindre det samme som en storskryter. Denne bakgrunnen kan kanskje forklare den negative klangen garpegenitiven har i manges ører.

Riksmålsforbundet anbefaler ikke omskrivning med sin i skrift, uttrykksmåter som Kristin sin strategi og SV sitt valgprogram kan med fordel holdes unna velpleide skriftlige fremstillinger.

Ei heller når ordet slutter på -s er denne uttrykksmåten spesielt ønskverdig. Zevs’ sønn og SAS’ ruter er på ingen måte utdatert; dette er helt korrekte og gode måter å uttrykke eiendomsforholdet på. Men for variasjonens skyld kan man en gang imellom også si sønnen til Zevs og SAS-rutene, dersom disse konstruksjonene passer i sammenhengen forøvrig.

for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Hvis genitiv er det?

Jeg har de siste dager ført en diskusjon angående bruken av ordet hvis. Jeg mener at man kan si hvis bil er det, hvis genser, og så videre.

Utrolig nok har jeg også lært dette av min norsklærer, og min mor ville ropt «snakk ordentlig gutt» om jeg sa hvem sin eller hvems eller noe annet. Hva er riktig? I forhold til dagens bokmål, og i forhold til riksmålet?

På forhand takk.

J.S.W.

Svar

Kjære J.S.W.

Det du setter fingeren på, dreier seg om genitiv (eieform) av spørreordet hvem. Den formen du illustrerer, det vil si hvis (hvis bil er det, hvis genser osv.) er helt korrekt – både i bokmål og riksmål. Men mange oppfatter formen som litt stiv og gammeldags, og det kan være et problem.

I 1991 ga Norsk språkråd skriftspråksstatus til den talespråklige formen hvems, men den ble ikke vanlig i alminnelig skrivepraksis, og i 1997 ble den strøket fra normen.

Dersom man ønsker å unngå hvis-genitiven, altså uttrykksmåter som hvis genser, kan man skrive om og si for eksempel hvem er det som eier denne genseren? En slik omskrivning er imidlertid lang, noe som heller ikke alltid er ønskverdig. Sin-genitiven (hvem sin genser) er mulig i tale, men spesielt heldig i skrift er den ikke.

Og da står vi faktisk tilbake med hvis-formen likevel. Selv om denne formen er noe talespråksfjern, skal vi ikke være redd for å bruke den; den har en funksjon, og kan så absolutt anvendes. Når det kommer til de mer uformelle situasjoner – både i tale og skrift – kan man imidlertid kanskje løse opp litt, og ty til forskjellige andre uttrykksmåter. Men du må bare fortsette med den formen som er naturlig for deg.

for Riksmalsforbundet
Elin Frysjøenden