Vi har en liten diskusjon her om stor og liten bokstav etter egennavn/geografiske navn? Skal det være stor eller liten forbokstav i andre ordet i disse tilfellene: Hedmark fylkeskommune, Røros kirke, Røros kommune og Røros historielag?
U. N.
Svar
Det skal være liten forbokstav, slik du skriver. Skriveregler sier: «Egennavn som består av mer enn ett ledd, har i regelen stor forbokstav bare i det første ordet.»
Hit hører mange navn med artikkel, blant andre: Den europeiske union, Det britiske samveldet. Dessuten: Folkets hus, Sentrum kino, Statens pensjonskasse, Statistisk sentralbyrå, Norsk språkråd.
Når det første ordet i et flerleddet navn selv er et egennavn, har også neste ord ofte vært skrevet med stor bokstav: Norges Bank, Norges Statsbaner, Oslo Sporveier, Bergen Bank. Men også her bør hovedregelen følges, blant andre: Norges idrettshøgskole, Bindal lensmannskontor, Huk aveny.
Du finner flere detaljer i Finn-Erik Vinjes «Skriveregler».
Gass, gass, gass
Jeg har mang en sen kveld diskutert (og foreslått) forskjellige former som skal benevne folk fra Madagaskar. Spørsmalet mitt er enkelt og greit, hva er riktig? En madagaskar? Madagaskaner? Madagakaneser? Madagar? Madagaskanitt?
J.L.
Svar
Tidligere var hovedsakelig bare én form i bruk: gasser. Og som adjektiv, gassisk. Men også madagasser står i Norsk Riksmålsordbok, om enn med henvisning til gasser, så også den formen eksisterte da bokstaven M av ordboken ble redigert, i 1940-årene.
Senere er madagasser kommet mer i bruk, og i dag regnes begge som korrekte. Antagelig vil madagasser med tiden overta helt.
Det kan tenkes at det oppstår en betydningsnyanse mellom gasser i betydningen «innfødt på Madagaskar» og madagasser som betegnelse for «innbygger av Madagaskar uansett etnisk bakgrunn». En slik betydningsutvikling er i alle fall naturlig i land med stor innvandring eller hvor grenser flyttes eller nyopprettes, som på Balkan.
