Ett og annet om et og ett

Vi har en liten grammatisk diskusjon gående her i kveld og håper kanskje dere kan hjelpe oss med et svar. Vi lurer rett og slett på hva som er regelen for når man bruker ett og når man bruker et.

Med hilsen
B.O.

Kjære B.O.

Regelen for når man bruker ett, og når man bruker et er ikke så komplisert: ett er tallord, og et er artikkelDen samme forskjellen har man mellom én (tallord) og en (artikkel)..

Den innholdsmessige forskjellen mellom ett og et svarer til en sterkere, henholdsvis en svakere, vekt på det tallmessige; når man ønsker å understreke at man står overfor én ting, ett eksemplar av noe, bruker man ett i skrift (og sterkt trykk i tale). Når fremhevingen av det tallmessige er svakere, bruker man et i skrift (og svakt trykk i tale).

Tallordet (ett) legger vekt på motsetningen til de andre tallordene (ett skap, ikke flere), mens artikkelen (et) understreker motsetningen mellom et eksemplar av det man snakker om, og et eksemplar av noe annet som det kunne være tale om (et skap, ikke en hylle).

I de følgende uttrykkene skal det alltid være tallord (ett):

• han sier ett og mener noe annet
• alt i ett
• i ett kjør
• ett er sikkert
• ett og alt

for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Den samme forskjellen har man mellom én (tallord) og en (artikkel).

Et og annet eller ett og annet?

Et og annet eller ett og annet? Egne undersøkelser tyder på at det første alternativet er korrekt. Men så ser jeg at Tor Guttu har benyttet alternativ to.

Jeg resonnerer blant annet som følger: Skal det være ett og annet, bør det også være én og annen (e med akutt-tegn), men det er vel ikke tilfellet? Kommentarer?

Vennlig hilsen S.S.

Kjære S.S.

Det er et overgangstilfelle du har grepet fatt i. Man kan, som du gjør, henvise til en og annen og si at i de fleste tilfellene svarer ett til én, ergo et og annet.

Men man kan også sammenligne med det parallelle uttrykket i ett og alt og si at ergo …

Vanskelighetene oppstår vel fordi vi bruker både grammatikken (artikkel eller tallord) og ordets trykk i setningen (trykksterkt eller trykksvakt) som rettesnor.

Det vanligste er nok å skrive uttrykket med enkelt T: et og annet. I 2. utgave av «Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner» har jeg vært så salomonisk at jeg har skrevet Et(t) og annet.

Vennlig hilsen Tor Guttu