Det er tre ord som det er vanskelig å holde fra hverandre når det gjelder stavemåten. Det gjelder influere med én n, men innflytelse med to, og installasjon, igjen med én n. Jeg regner med at dette blant annet har noe med påvirkning fra latin å gjøre?
R.W.
Fordelingen av forstavelsene in- og inn- følger et visst mønster, men dette er et mønster som etter hvert har fått en del huller.
I eldre norsk var det som regel slik at inn- ble brukt når forstavelsen var trykksterk, og in- når den var trykksvak, jevnfør: inntekt, men interessant.
Slik er det til en viss grad også i dag, men det finnes langt flere ord enn før der in- er trykksterk, for eksempel: indiskret, induktiv, ineffektiv, inhabil, inhuman.
Boken Språkvett (utsolgt fra forlaget) forklarer dette med at man dels kjenner igjen etterleddet som et eget ord, som i tilfellene diskret, effektiv, habil og human, dels at man kjenner det med en annen forstavelse enn in-, som med deduktiv.
Ordets opphav spiller også en rolle, men den fullstendige forklaring til hvorfor noen ord skrives med in-, andre med inn- finnes heller ikke her.
Når hele ordet, eller bare forstavelsen, har latinsk opprinnelse, skal det som oftest være in-, som i influere og installasjon. I Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner ser vi at influere kommer av latin in- «i, inn på, til, mot» og latin fluere, «flyte, stromme».
Installasjon (en avledet form av ordet installere) kommer av latin in- og stallum «korstol», egentlig et germansk ord (det samme ordet som stall).
Innflytelse, som egentlig betyr innstrømning, kommer imidlertid også fra latin, nærmere bestemt middelalderlatin influxus, influentia. Den latinske bakgrunnen (jevnfør influere) skulle kanskje få en til tro at også innflytelse skulle ha vært skrevet med in-. Her skyldes nok imidlertid stavemåten at forstavelsen er trykksterk.
Som man ser, er det ikke lett å finne noen klare retningslinjer for når et ord skal ha in-, og når det skal ha inn-. Det rådet jeg kan gi, er derfor å bruke ordbok. Hvis man er i tvil, om in-/inn- eller om andre skrivemåter er det bare å slå opp av hjertens lyst. Rettskrivningsfunderingene vil bli avhjulpet, og mens man leter etter det ordet man i utgangspunktet grunnet på, fester det seg kanskje også litt annen nyttig og hyggelig ordkunnskap?
