Skrivesperre er en myte.
Hva?
Bare amatører lider av skrivesperre. Det er ikke noe i veien med å være en amatør – noen amatører skriver fantastiske ting. Men de som lever av å skrive, har ikke skrivesperre. De har ikke tid. De har ikke råd. De ignorerer skrivesperren og skriver likevel.
Du har skrivesperre kun fordi du tillater deg selv å ha det. Selv om du ikke føler deg i det kreative hjørnet, er det fysisk mulig for deg å trykke på et tastatur. Enten hodet ditt er fullt av ideer eller ikke, så kan du skrible sammen noe på et papir.
Hvis noen hadde holdt en pistol mot hodet ditt og krevd at du skrev noe, så hadde du fått det til. Det er bare ord satt sammen til setninger.
Ikke alle er villige til å ha skrivesperre. Det finnes forfattere som skriver bestselger etter bestselger, eller mesterverk etter mesterverk – fra Knut Hamsun og Ernest Hemingway til Haruki Murakami og Stephen King. De har overvunnet «skrivesperre» en gang for alle.
Inspiration is for amateurs — the rest of us just show up and get to work.
– billedkunstner Chuck Close
Hvis du er seriøs når det gjelder skriving, må du skrive uansett dagsform. Det vil naturligvis være perioder der du føler deg inspirert til å skrive. Du pumper ut side etter side. Men så vil det gå over igjen, sannsynligvis før du har fått noe helt ferdig.
Derfor må du skrive også når du ikke har lyst. En idrettsutøver vil forplikte seg til å trene, og en fabrikkarbeider vil forplikte seg til å stille på jobb. På samme måte må du forplikte deg til å skrive selv om det ikke frister.
Hvis du ikke skriver bra i første omgang, skriv dårlig
Første utkast av en artikkel, et dikt, en novelle eller en roman skal ikke være perfekt. Det trenger ikke engang være bra. Første utkast er bare for å sette i gang tankene. Det er et utgangspunkt for videre arbeid. Det er helt ok om det er søppel.
Det er mange fordeler med å sette i gang å skrive selv om du ikke er inspirert. Når du skriver, tvangsstarter du kreativiteten og tankene dine. På denne måten kommer du inn i det og skaper flyt.
De fleste skribentene jeg kjenner «tenker på papiret». De redigerer seg selv mens de skriver. De får nye ideer når de ser to tanker ved siden av hverandre. De kommer på nye detaljer om begynnelsen mens de skriver slutten.
When you can’t create you can work.
– Henry Miller, forfatter og maler
Ed Catmull, sjef for Pixar, sier at alle filmene de har laget begynte som søppel. Men fra det søppelet har resultatet blitt filmer som Toy Story, Cars, Up og Frozen. De jobbet seg gjennom det og skapte noe stort.
Underbevisstheten din er panisk
Du vil møte motstand fra underbevisstheten. Denne motstanden er opphavet til myten om skrivesperre. Sett fra underbevissthetens ståsted, er det livsfarlig å skrive. Den har mange bekymringer:
- Frykt for å vekke fortrengte minner eller sannheter: Du kan begynne å grave i traumatiske opplevelser, som underbevisstheten din ønsker å glemme. Tør du virkelig å trekke opp igjen all smerten du har gått gjennom?
- Frykt for sosial utestengelse: Du kan komme til å utlevere noe offentlig, som underbevisstheten gjerne vil holde hemmelig. Er det ikke flaut å ville leve av å skrive? Er det ikke skamfullt å fortelle verden hva du føler innerst inne?
- Frykt for å mislykkes: Du kan mislykkes i å leve opp til dine egne og andres krav og forventninger. Er det ikke tryggere å ikke prøve? Den som intet våger, intet taper.
- Frykt for å lykkes: Tenk om verden elsker det du har skrevet? Da blir du nødt til å stå inne for det i full offentlighet, nakenhet og evighet. Tør du snakke om det du skriver på Skavlan? Tør du leve opp til ditt eget beste stykke arbeid?
Hvis underbevisstheten din ser noe som helst alternativ til å skrive, vil den gripe muligheten med begge hender og ikke gi slipp. Jo mer skriving betyr for deg, jo skumlere er det å sette i gang.
Dersom du aldri skriver, er du trygg. Da er det ingen som kan motbevise at du er en god skribent. Med en gang du begynner å få ting ned på papiret, er skriveevnene dine blottlagte. Det er skummelt, men det må til.
Husk at underbevisstheten din krisemaksimerer. Svaret på alle fryktene er det samme: Det er ingenting å være redd for. Verden er et mye bedre og mer tilgivende sted enn du kan forestille deg, om du bare viser den tillit. Dessuten skriver du mye bedre enn dine verste frykter skulle tilsi.
Skriv som om du må
Det er bare én ting som hjelper mot skrivesperre. Så godt som alle profesjonelle forfattere og skribenter gjør dette på en eller annen måte: Du må forplikte deg til å skrive, som om det var jobben din. For du kan aldri lære deg å leve av å skrive om ikke du er villig til å behandle det som en jobb.
Sett av tid til å skrive. Ikke la noe komme i veien for denne tiden. Lov deg selv at du skal skrive 20 minutter om dagen, eller kanskje en time eller to hver uke. Slå av telefonen. Skaff barnevakt. Lås deg inne. Finn et sted uten forstyrrelser. Skriv.
Kanskje må du stå opp en halvtime tidligere om morgenen eller legge deg en halvtime senere om kvelden. Kanskje må du slutte å se på repriser av Kongen av Queens, lese færre romaner, eller legge om rutinen du har med barna. Du kan ikke få en ny vane uten å endre på de gamle vanene dine. Du må finne en tid du kan holde hellig.
Turning pro is free, but it demands sacrifice.
– Steven Pressfield
Det er som regel alltid ting som haster mer enn å skrive. Hvis du noensinne skal skrive noe som helst, må du prioritere knallhardt.
Du har like mange timer i uken som Oprah Winfrey, Erna Solberg, J.K. Rowling og Anne B. Ragde. Hvis ikke du klarer å sette av én time hver uke, så kan det ikke være så viktig for deg. De viktigste tingene klarer du alltid å skape tid til.
Glem skrivesperren, den er en myte. Skriv uansett.
Gjennom displinert arbeid kan du gjøre en god idé om til god stykke kunst.
