Skriver du som en amatør? Slik skriver proffene bedre og raskere

Da jeg selv begynte å skrive tekster som skulle publiseres, visste jeg lite eller ingenting om hvor tidkrevende det var å skrive. Jeg visste mye om språk, men lite om prosessen fra tanke til ferdig tekst. Etter hvert forsto jeg at det var mye å lære av dem som skriver profesjonelt – forfattere, journalister og andre som lever av å skrive. Her er fem knep jeg har lært av proffene.

Innhold først – deretter språk

En av feilene jeg gjorde som uerfaren skribent, var å jobbe med språk og innhold samtidig. Jeg gjorde den samme feilen som den anerkjente argentinske forfatteren Jorge Luis Borges også gjorde som ung: «Da jeg først begynte å skrive, brukte jeg den gale metoden. Jeg skrev ett avsnitt om gangen og lagde omskrivninger samtidig. Nå har jeg funnet den riktige metoden: Jeg skriver først så mye jeg kan, så går jeg tilbake og skriver om.»

Hvis du midt i en setning du holder på å formulere, begynner å spekulere på hvor mange l-er det er i parallell, har du mistet flyten. Du blir opptatt av feil ting – form istedenfor innhold. Så det vi amatører også bør gjøre, er å tenke innhold først, deretter språk.

Skriv fort

En logisk følge av det forgående er at det er lurt å skrive fort. Det betyr at du bør lære deg touch hvis du ikke allerede kan det. Da går det raskere å få tankene gjennom fingrene og over på skjermen enn hvis du bare hakker løs med to eller fire fingre. Å skrive er jo en kunstig måte å uttrykke seg på for oss mennesker. Det naturlige er å snakke, og det går mye fortere enn å skrive. Men jo mer vi kan redusere forsinkelsen mellom det som foregår i hodet og det som kommer ut gjennom fingrene, desto bedre.

Det fins gode touchkurs på nett, både gratis og for en mindre avgift. Spander en halv time hver dag i fjorten dager, så kan du det. Og skrivearbeidet vil gå mye fortere.

Bruk en forhåndsdefinert struktur

Skriver du til stadighet den samme type tekst, bør du bruke en forhåndsbestemt struktur. Hvis du skriver mye rapporter, for eksempel, kjenner du sikkert til den klassiske rapportstrukturen IMRoD: Innledning, Metode, Resultat og Diskusjon.

Ikke alle rapporter kan skrives etter denne strukturen, men de fleste kan struktureres etter en fast lest, og de fleste organisasjoner utvikler derfor egne standardmaler for en rapports innholdselementer. Hvis du må lage en ny struktur hver gang du skriver en rapport, bruker du unødvendig mye tid på å finne en riktig rekkefølge. Derfor er det nyttig med et stillas å støtte seg til.

Hvis det ikke finnes en ferdigdefinert mal du kan bruke, bygg deg iallfall ditt eget stillas først: Sett ned hovedpunktene i den rekkefølgen du tror de bør komme. Så skriver du. Hvis du underveis oppdager at strukturen din ikke passer helt, så er det lov å endre rekkefølgen.

Finn ro

Å skrive godt krever konsentrasjon, det vet alle forfattere. Det fortelles om Knut Hamsun at han flyttet på hotell når han skulle skrive sine romaner. På et hotell i Lillesand var han så uheldig å få rom ved siden av en fiolinspiller og måtte reise derfra uten å ha skrevet et ord. Neste gang leide han tre rom ved siden av hverandre og satt selv og skrev i det midterste. Slik unngikk han forstyrrelser. Lars Saabye Christensen sier det samme: «Hotellrommet er det perfekte sted for konsentrasjon.»

Jeg mener ikke med dette å oppfordre deg til å flytte på hotell når du skal skrive den neste rapporten din. Det er nok at du slår av mobiltelefonen, ignorerer innkommende mailer og sier ifra til kollegene dine at du trenger ro et par timer.

Les høyt

En av USAs mest kjente skrivetrenere, journalist og Pulitzer-prisvinner Donald Murray forteller om da han en gang var hyret som skrivetrener for en stor Chicago-avis. Han hadde aldri vært der før, så redaktøren tok ham med på en runde i redaksjonen. Mens de gikk gjennom det store kontorlandskapet, der det satt drøssevis av reportere, pekte Murray innimellom på en reporter og sa: «Der sitter en god reporter».

Da de hadde gått hele runden, sa redaktøren forbauset: «Du har akkurat pekt ut seks av de beste reporterne mine. Hvordan i all verden visste du det?»

«I read their lips», svarte Murray. «Jeg kan lese på leppene deres.»

Å høre vår egen tekst får oss til å oppleve den annerledes enn når vi leser stille. Hva kommer det av? Språk er lyd, ikke sorte tegn på en hvit flate. Lydinntrykk bearbeides på et annet sted i hjernen enn synsinntrykk. Derfor trenger vi å sanse teksten vår som lyd, ikke bare som skrifttegn. De fleste proffe leser teksten sin høyt for seg selv. Da bør i alle fall vi amatører gjøre det samme.

Det finnes selvsagt mye annet man kan lære av de proffe. Skriving er et håndverk som kan læres. På samme måten som en lærling får nyttige råd og vink av håndverksmesteren, kan vi skrivelærlinger lære av skrivemesterne.