Om Skriftlig

Da jeg begynte å studere journalistikk – for mer enn tjue år siden nå – fikk jeg mulighet til å tjene litt penger på siden ved å lese korrektur for et magasin. Det var et rålekkert blad, men teksten var der omtrent bare for at ikke bildene skulle stå for tett.

Av et titalls regelmessige bidragsytere var det bare to eller tre som hadde noen språkfølelse å snakke om – minst én var åpenbart dyslektiker – og halvparten av innholdet var pinlig direkte oversatt fra andre språk.

Mens jeg selv ble stadig mer opptatt av at journalistikk og skrivekunst skulle holde et visst nivå, sank nivået på det jeg fikk til gjennomlesning. Frustrasjonen min fikk jeg ut ved å skrive ned de vanligste feilene, og drømte om at det en dag ville bli en håndbok som jeg kunne slå folk i hodet med.

Jeg ble rett og slett litt av en språknazist, og hang meg opp i feil overalt.

Og ut av all irritasjonen jeg bar på, og notatene til håndboken, vokste Skriftlig.no.

Karma lot meg ikke vente lenge

Én korrekturjobb ledet til en annen, og noen år senere hadde jeg i oppdrag å oversette, lese korrektur på og skrive saker til et annet magasin. Redaktøren jeg jobbet for visste betydelig mer om norsk grammatikk og rettskrivning enn meg, og hadde like lite tålmodighet for feil som jeg en gang hadde.

Det føltes som om hver eneste sak til hver eneste utgave av bladet kom i retur, med rettelser, kommentarer og preferanser.

Han hadde for det meste rett i alt han rettet meg i, og han hadde velfunderte meninger, men om vi hadde latt 95% av disse feilene og endringene passere tror jeg ikke du ville funnet to lesere som hadde reagert.

Det var da det begynte å demre for meg og tvilen slo rot: Hva er egentlig hensikten med dette?

Hvilke gevinster oppnår vi her? Blir bladet mer lønnsomt? Får vi bedre omdømme, mer troverdighet, økt innflytelse, større følelse av tilfredsstillelse? Det er fullt mulig. Til en viss grad er det til og med sannsynlig at godt språk bidro til bladets troverdighet.

Men var det virkelig den beste måten for meg å bruke så mange ekstra timer på? Jeg la allerede listen ganske høyt. Var det virkelig så mye å hente på heve nivået ytterligere?

Hvor står Skriftlig nå?

Siden den gang har jeg tenkt mye på dette, og lest og studert det nøye. Jeg har hentet impulser fra en rekke ulike hold – forfattere, journalister og redaktører, tekstforfattere, reklameguruer og lesere, eksperter på produktivitet, markedsføring og forretningsutvikling – men jeg behøver ikke gå gjennom alt jeg har lest og tenkt for å forklare hvor jeg nå står.

Når jeg skriver dette, har jeg følgende utgangspunkt for Skriftlig.no:

Det eneste gyldige kriteriet for å bedømme hvor godt du skriver, er i hvor stor grad du innfrir målet ditt med å skrive.

Det spiller ingen rolle om du skriver skilt eller skjønnlitteratur, presentasjoner eller poesi. Spørsmålet er i hvor stor grad du får publikummet ditt til å tenke, føle eller handle slik du vil.

Så kan man si at feilfri grammatikk og korrekt tegnsetting vil kunne hjelpe – og i mange situasjoner stemmer nok det – men skrivereglene er bare ett av verktøyene vi har tilgjengelig. En umbrakonøkkel som lar deg bygge hva du vil, så lenge det kommer fra IKEA.

De fleste av oss skriver godt nok, og trenger ikke så mye hjelp med det. Det er andre verktøy og teknikker vi kan lære å bruke som vil øke gjennomslagskraften vår mye mer enn en ny runde korrektur.

Og det er det Skriftlig skal bidra med.

Når vi nå lover at vi skal hjelpe deg å skrive bedre, mener vi ikke at vi skal terpe på kommaregler. Vi skal hjelpe deg å oppnå bedre resultater.

Med vennlig hilsen

Christian K. Nordtømme

PS: Hvis du liker tanken på å lære å skrive mer effektfullt, sett deg på mailinglisten vår. Jeg lover å kun sende deg verdifulle råd og praktiske anbefalinger som du enkelt kan sette ut i livet.