Du sluttet kanskje å kladde skriveriene dine da du sluttet på skolen og du ikke lenger fikk utdelt det triste, grå papiret som liksom egnet seg for oppgaven. Det skulle du ikke ha gjort.
Ikke misforstå, du behøver ikke åpne ett Word-dokument på PC-en for å kladde og et nytt et for å føre inn. Kladding i dataalderen handler ikke (nødvendigvis) om å skrive ting flere ganger, men om hvordan du skriver det første gang.
Når du konfronteres av en blank flate på papiret eller dataskjermen, som det er meningen at du skal fylle med kloke ord og dumme bokstaver, er det viktig å vite at det du skriver bare er en kladd.
Først når du har skrevet ned alt du har å si, og sortert avsnittene så teksten flyter, og passet på at hver setning passer inn blant naboene sine, og dobbeltsjekket at ordene er presise og lette å forstå … først da kan du si deg ferdig med kladden, og gjøre finpussen.
Høres det mye ut? Det tar mindre tid enn du tror, og resultatet blir mye bedre. Kladding har flere fordeler. Her er fem av dem:
1. Du kommer i gang
Når du vet at det du skriver er en kladd og ikke et fiks ferdig mesterverk, så blir terskelen for å komme i gang mye lavere. Du kan jo alltids gå tilbake og forbedre begynnelsen senere.
2. Du blir mer bevisst på hva du skriver.
Når du må lese over det du har skrevet i ettertid kan du finne selvmotsigelser og logiske brister i argumentene dine, eller oppdage nye sider av saken.
3. Teksten blir bedre organisert
Det ikke å kladde er litt som å legge kabal; tankene (eller kortene) kommer i mer eller mindre tilfeldig rekkefølge, og det beste du kan gjøre er å legge dem der du kan og håpe at kabalen går opp. Når du kladder er det mer som et puslespill, først legger du frem alle brikkene, når du så får oversikt kan du få alt til å passe sammen på best mulig måte.
4. Du oppdager flere feil
Når du jobber med teksten som et puslespill, arbeider du også mer med hver enkelt bit. Dermed blir det lettere å oppdage og rette opp slurvefeil.
5. Du blir tryggere på resultatet
Når du leser over teksten flere ganger allerede mens du skriver den (og helst enda en gang når du er ferdig), heller enn bare å hamre ut noe etter innfallsmetoden, er sjansen større for at du unngår panikkfølelsen som gjerne inntreffer like før du sovner samme kveld: Jeg skrev vel ikke at … !?
Nei, det gjorde du ikke. Du vet hva du skrev, for du gikk over det flere ganger.
