Skikkelig sær skriving og orddeling

Synes du det er vanskelig å vite hvilke ord som skal slås sammen? Det er sånt som visse mennesker får høyt blod trykk blodtrykk av. Her er noen tips som kan hjelpe deg forbedre den norske folke helsen folkehelsen.

På norsk er det vanlig med sammenskrivning av ord, når ordene henviser til én ting. For eksempel er det riktig å skrive skolebrød, joggesko, kjempeirriterende og vindusvisker, ikke skole brød, jogge sko, kjempe irriterende eller vindu svisker (eller vindus visker).

Når visse faste uttrykk skrives i to eller flere ord – om bord, til stede, vær så god – heter det særskriving. 

Og når noen deler opp ord som skal sammenskrives kalles det særskrivingsfeil. (Ikke orddelingsfeil, som betyr at man setter en bindestrek på feil sted.)

Hvorfor du bør bry deg

Særskrivingsfeil er en av de feilene som driver noen mennesker helt til vanvidd, mens andre ikke ser problemet i det hele tatt.

Det er imidlertid noen fordeler forbundet med å lære å gjøre det riktig: 

• Du slipper å bli latterligjort av gretne gamliser på Facebook og å bli ansett som litt dum av folk som bryr seg fryktelig mye. 

• Du kan lage nye ord for å imponere amerikanere med hvor rikt og sofistikert det norske språket er. In Norwegian, we have a special word to describe the fear of choosing the wrong wine: Vinvalgsangst.

• Og, ikke minst, det vil gjøre det lettere for andre å lese og forstå det du skriver.

Selv synes jeg den siste grunnen er den beste. 

Vanligvis er det ikke så vanskelig å forstå hva du har ment til tross for et par feil. Det verste som skjer er at feilene ødelegger flyten, omtrent som falske toner i et musikkstykke eller ujevnheter i veien du kjører på.

Men overraskende ofte vil særskrivingsfeil endre betydningen av det som sies. Det er enorm forskjell på …

• «hun serverte mor kake» og «hun serverte morkake»
• «syke pleiere tok hånd om dem» eller «sykepleiere tok hånd om dem»
• «kokken har lamme lår» og «kokken har lammelår»

Hvis teksten handler om noe leseren ikke vet mye om fra før, og som kanskje allerede er vanskelig å forstå, kan det bidra til betydelige misforståelser.

Så hvordan kan du vite om ordet skal skrives i ett ord eller to?

Lær å forstå forskjellen

Vi kunne kanskje kommet opp med kompliserte regler for hvilke ord som skal sammenskrives, og når og hvordan. Så kunne vi laget en liste over unntak til reglene som du kan pugge, og så kunne vi kommet opp med et rim som gjør det lettere å huske regelen og unntakene. 

Men det eneste vi oppnår med det er antagelig at fremtidens besserwissere rimer.

En god løsning kan være å slå opp i ordboken. Mange av de vanligste sammenskrivningene står oppført der. Dessverre kan man lage uendelig mange ord ved å slå sammen andre ord, og foreløpig er ikke engang ordbøkene på nett store nok til å inneholde uendelig mange ord, så vi trenger andre løsninger også.

Kunstig intelligens blir stadig bedre, og det er ingen skam i å be robotene om hjelp til å lese korrektur. Men i skrivende stund er de fortsatt langt fra feilfrie når det gjelder norsk språk, så du bør kontrollere forslagene maskinene gir deg.

La oss derfor begynne med å forstå litt om når og hvorfor vi bruker sammenskriving.

Den vanligste grunnen til å sette samme ord, er for å spesifisere en spesiell type av noe. Politibil, brannbil, lastebil og lekebil er alle ulike typer biler. Fortann, hjørnetann, melketann, og løvetann er ulike tenner. (Selv om løvetann er en blomst, så er den altså oppkalt etter tannen til en løve.) Lastebilhjul, tannhjul, sykkelhjul og møllehjul er ulike hjul. Vinvalgsangst er en helt spesiell type angst.

Det hadde vært fint om det alltid var så enkelt. Dessverre kan det være lett å forveksle beskrivelser av ting med typer av ting, og beskrivelser skal stå for seg selv. Derfor er ikke en brun bjørn og en blå hval nødvendigvis det samme som en brunbjørn og en blåhval.

Les det høyt for deg selv

Når du er i tvil, da, bør du lytte til det du selv skriver. Hvis du er alene, si ordet høyt for deg selv. Hvis du er redd andre skal høre (og synes det er flaut å spørre dem), kan du prøve å bare bevege munnen, som om du hvisker ordet så stille du bare kan.

Et mellomrom er som en liten pause. Hvis det skal være mellomrom der, bør det ikke være noe problem å overdrive den pausen litt. Hvis det derimot høres unaturlig ut å ta en slik pause, så skal det nok ikke være mellomrom heller. Hør på forskjellen på gifteringer og gifte ringer, sukkerbiter og sukker biter, hjertestarter og hjerte starter.

Det er også forskjell på hvordan trykket ligger i sammenskrevne og særskrevne ord. Sammenskrevne ord har alltid trykk på det første ordet i sammensetningen:

Visesanger har trykk på vise-, men vise sanger har ganske likt trykk på begge ordene, eller mer trykk på sanger. Hør også på forskjellen på prøverom og prøve rom, kjempelurt og kjempe lurt.

Eller smak litt på ordet vinvalg. Trykket er tydelig på vin-. Men om vi gjør om ordet til rødvinsvalg flytter trykket seg til rød-. 

Igjen hjelper det å overdrive når du leser det for deg selv, og legge dobbelt så mye trykk der det hører hjemme. 

Sammenskriving

Ikke alle ord passer like godt sammen, og hvis man bare tvinger dem sammen, flyter det ikke godt. Derfor må man noen ganger legge til en ekstra bokstav, en e eller s, for at ordet skal fungere godt.

La oss for eksempel lage ord som slutter på -vask:

• Trapp + vask = trappevask, får en ekstra e midt i. 
• Kropp + vask = kroppsvask, får en ekstra s i midten
• Opp + vask = oppvask, får ingen ekstra bokstav 

Dessverre finnes det ingen sikker og enkel måte å vite om det skal være en ekstra bokstav der eller ikke, eller hvilken bokstav det eventuelt skal være. Hverken lydene som uttales før eller etter sammensetningen kan si helt sikkert om det skal være en ekstra bokstav der. 

Det handler først og fremst om uttale – at ordet skal gli lett av tungen – og uttale handler mye om hvor trykket i ordet ligger.

Så vin pluss valg blir vinvalg, uten ekstra s, men rødvin pluss valg blir rødvinsvalg, med s. 

Det er ikke meningen å forvirre deg unødvendig, men disse ekstra bokstavene gir også et hint om når to ord skal skrives sammen. Et veldig tydelig signal om at musegift og skillingsbolle skal skrives i ett ord, ikke to, er at muse og skillings ikke er gode ord alene. 

Det er ingen vanntett regel, men det burde alltid gå av en varsellampe hvis du bruker ord du ikke kjenner igjen. 

Bruk av bindestrek 

Et annet lite verktøy du kan bruke for å sette sammen ord som ikke egentlig passer så godt sammen, er bindestrek. 

Bindestreken er veldig nyttig når du skal lage nye ord med egennavn eller ord som er lånt fra andre språk. For eksempel Trump-hysteri, YouTube-stjerne, eller influencer-status. 

Hvis du vil briljere med avansert forståelse av sammenskrivning og orddeling, kan du dessuten lære hvordan du bruker bindestrek til å ramse opp sammenskrevne ord som deler en del av ordet:

I stedet for å skrive bilhjul og sykkelhjul, kan du skrive bil- og sykkelhjul.

I stedet for å skrive sjokoladekake og sjokoladesaus, kan du skrive sjokoladekake og -saus.

Og i stedet for å skrive regnjakke, vindjakke og boblejakke, kan du skrive regn-, vind- og boblejakke. 

Legg merke til hvor mellomrommene, bindestrekene og kommaene står. Det er som om bindestreken erstatter den delen av ordet du ikke vil gjenta.

Mye å huske på?

Dette kan fort bli litt mye om ikke brikkene faller på plass med én gang, men ikke stress med det. Det er ingen premie for å bli kretsmester i sammenskrivning og orddeling, selv om noen oppfører seg slik. Det viktigste er å bli god nok til å unngå misforståelser og mild forakt fra dine medborgere. 

Det gjør du ved å:

• Forstå når og hvorfor vi bruker sammenskrivning av ord på norsk.
• Lese det du skriver høyt for deg selv, og lytte til det du leser.
• Slå opp i ordboken, spørre andre, og til nød sjekke med kunstig intelligens når du er i tvil. 

Jeg vet det er mye mer å si om sammenskrivning, særskriving og orddeling, og at jeg ikke har tatt for meg alt her. Hvis du har andre råd og tips, del dem gjerne i kommentarfeltet – men vær vennlig og tålmodig. 

Del gjerne også dette innlegget med andre, så flere kan lære.