I omtrent femti år var verken riktig stavemåte, mens hverken var skjøvet ut i kulda. Ettersom brukerne selv aldri ble skikkelig overbevist, ble imidlertid hverken gjeninnført i det norske språk i det nye årtusenet – like riktig som verken, bare penere.

Så lenge folk bruker hvor, hvis og hvem uten å bli forvirret, er det nok heller ikke for mye forlangt at de bør klare å lese og skrive hverken. Verken kan vi spare til de gangene vi må beskrive væsken som siver ut av betente sår.

Abonnere
Gi beskjed om
guest
21 Comments
Eldste
Nyeste Mest populære
"Inline" kommentarer
Se alle kommentarer
aDSADSDD

De andre ordene er spørreord….

Christian Nordtømme

«Hvis» er vel som regel en konjunksjon, i likhet med «Hverken» (og er vel bare et spørreord når det brukes som pronomen)?

herbjornodnung

Hvorfor må språkforderverne alltid vinne?
De har fått fjernet h'en i hveps og hvalp, med resultat noen stygge ordbastarder som, hadde jeg nær sagt, ikke ligner grisen, men det er jo nettopp hva de gjør!
Saken er den at når mange nok skriver et ord feil (som verken uten h), må «de vise» hjelpe til, slik at det blir færre feil å rette i skolestilene (eller hva det heter nå til dags).
For ikke å bli misforstått, sier jeg det på engelsk:
GOOD GRIEF.

kj314

De hvinner jo ikke alltid heller, selv om de hvise alltid hvet bedre så klart.

kj314

Allhe kvhinner hvinner.

kj314

De hvinner jo ikke alltid heller, selv om de hvise alltid hvet bedre så klart.

Anonym

Oj, kj314, den var virkelig god!!!!
Dette ikke minst siden du kjenner verken verken i armen eller hodet. Ser det ikke flott ut???
Jeg gremmes.

Internøtt

Ser flott ut? Det er jo en høyst subjektiv og lite brukbar standard å utforme et språk etter. Det er jo ingen som «vinner», men språket er i stadig endring, og stadig fortere. Lesing og skriving er «demokratisert» – og jo flere som bruker det, og jo mer det brukes, jo fortere endres det. Det er ikke lenger språket som læres bort på skolen som er normdannende, så ikke skyld på lærere som ikke vil skrive med rødt. Det er aviser, nettmedier, blogger, kommentarfelt, tv og radio, der folk leser og skriver i stort omfang. Vi sender hundrevis av eposter,… Les mer »

Hei, Internøtt.  Jeg er enig med deg i at demokratiseringen av språket for det meste er bra. Jeg er imidlertid ikke enig i at det folk flest skriver blir riktig bare de gjør det ofte nok. (Argumentet ditt tatt til ytterste konsekvens og satt litt på spissen.) De færreste har evne og vilje til å vurdere hva som er godt språk, i den forstand at det er lett forståelig og egnet for å unngå misforståelser. Men hvis ikke språket er enkelt å forstå er det ubrukelig. Hensynet til den som skriver og hensynet til den som leser kommer ofte i små… Les mer »

Internøtt

Jeg er ganske sikker på at utviklingen i språket, som i de fleste andre bestanddeler i samfunnet, følger en slags tyngdelov. Enten er det vekten av de store mengder, eller så er det noen «tunge» aktører som trekker utviklingen i retning av et enklere og mer brukervennlig språk. Det betyr slett ikke at det er tilfeldig – ekte demokratiske prosesser er nettopp ikke det. Utviklingen av språket vil også påvirkes av offentlige instanser og regler, disse gir rammer og visse begresninger for utviklingen. Dette verktøyet må imidlertid utvikles for å fungere etter hensikten og ikke bli utdatert slik at det… Les mer »

Hallvard Berge Pedersen

 Det her ble skikkelig tung lesing. Hva med å bruke avsnitt?

Ja, all utvikling følger en slags tyngdelov, og det er nok ganske fånyttes å forsøke å kjempe mot den. Det betyr ikke at man simpelthen skal gi etter.  Demokratiet er ikke forbeholdt radikalere som brenner for endring, eller liberalister som vil åpne for fri bruk, men tilhører også de konservative, som vil kjempe for å beholde det vante. Alle kan bidra til å styre utviklingen (men har selvsagt ulike forutsetninger).Det er heller ikke slik at de konservative nødvendigvis kjemper i motbakke. Hverken–verken (og det at H-en fikk komme inn i varmen igjen etter et halvt århundre) er et godt eksempel på… Les mer »

 Selv tror jeg at det å få bort sidemål i Norge, vil være en suksess med tanke på rettskriving. Hvis man i tillegg fikk fjernet loven om at offentlige dokumenter skal besvares på samme målform, så er man i mål.

Da ville vi – forhåpentligvis – fått færre skrivefeil av typen; stor bokstav, enkel/dobbel konsonant og diverse orddelings- og særskrivingsfeil.

Det er selvsagt mulig, men virker både usannsynlig og urettferdig. Jeg kan ikke se at noen av feilene du nevner har noe åpenbart opphav i én av målformene, for deretter å ha smittet over. Jeg tror tvert imot at sidemålsundervisning kan hjelpe oss å forstå sammenhenger i språk (så vel som historie, geografi og kultur). Det kan være veldig nyttig å få mulighet til å lære et nytt språk der man allerede forstår hele vokabularet. Det er uansett en digresjon: Da jeg skrev at skriveregler først og fremst er for dem som føler de trenger dem, var det underforstått at… Les mer »

Syns vi kan bruke «verket» om væsken som siver ut av betente sår, og heller bruke verken som vi alltid har gjort.

Det må du gjerne gjøre for min del.

Men jeg anbefaler at du alltid er klar over når, hvorfor og hvordan du bryter reglene, slik at du kan forsvare bruken. Derfor vil jeg påpeke at verk som siver ut av sår tradisjonelt sett er hankjønn, mens verk av typen kraftverk er intetkjønn.
(Se https://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=verk)

Dessuten er det greit å være klar over at du ikke inkluderer alle når du sier «som vi alltid har gjort». Det er mange som alltid har skrevet hverken med h.

du kan slå opp ordet «overdrivelse»

Espen

(Jeg bor i USA, saa jeg har ikke vaare vakre vokaler, dessverre, men hoer mitt ord uansett). Hver gang jeg leser en artikkel paa VG og ordet verken (stavet hverken) kommer opp kommer en refleks i meg som tenker: Det her er noe nytt, dustete, men nytt. Er det ingen andre som tenker at det er noe som plutselig er blitt godkjent paa grunn av at noen var for giddalause med rettskrivninga, og plutselig ble det godkjent at slabbedaskstavninga skulle bli regelrett?

Christian K. Nordtømme

Hei, Espen.

Jeg tipper det er ganske mange som tenker som deg (på begge sider av den stumme h-en), og jeg har kjent en del på den refleksen selv.

Men jeg synes også det er synd at vi skal la stavemåter og rettskrivning overskygge meningsinnholdet. Shakespeare valgte stavemåte nærmest etter innfallsmetoden (han hadde ikke engang én konsekvent stavemåte for navnet sitt). Da må vi andre klare å lese både hverken og verken uten å tillegge det ene eller det andre noen spesiell mening.

Det er lettere sagt enn gjort, men verdt et forsøk.

Jay Walker

Vet ikke med dere, men for min del uttaler jeg hverken «hverken», «hvor», «hvis» eller «hvem» med samme lyd som eksempelvis «vet», «vår», «vann» eller «vei».

Det er en bløtere «v» med antydning til «h». En sammenføyning av de to med vekt på «v».