Et sitat er en ordrett gjengivelse av noe som er sagt. Ordrett! Ordlyden i et sitat er hellig. Men ingenting er så hellig at det ikke finnes unntak.
Tilnærmet ordrett
NTB bruker «tilnærmet ordrett» om sitater. Det er en litt slurvete beskrivelse.
«Tilnærmet ordrett» åpner for små endringer – bruk av synonymer eller endret rekkefølge på ord – så lenge meningen beholdes. Men, selv om meningen riktignok er det viktigste, trenger man ikke sitater for å formidle mening alene.
Sitater skal også gi et visst inntrykk av personligheten og stemmen til den som snakker. De fungerer som små bilder av den som snakker.
Hver gang du avviker fra det ordrette, blander du – bevisst eller ubevisst – inn noe av deg selv. Bildet mister noe av sin skarphet. Det vil vi unngå.
Altså: Sitater er hellige.
De vanligste unntakene
Men så er det jo unntak. Fremst blant dem er vask av nøleord og tegnsetting. Det er nesten ingen som snakker i komplette, velartikulerte setninger lenger.
De fleste tenker mens de snakker og snakker mens de tenker. Og så legger de inn små lyder – som øh, eh, vettu og sånn, lissom – for å beholde ordet mens hjernen takler belastningen. Slike lyder kan du med fordel redigere ut.
En annen ting mange gjør for å beholde ordet til de er ferdige med en tankerekke, er å slå sammen alt de har å si til én setning med bindeordene «men» og «og» der det burde være punktum. Bruk skjønn og sett punktum.
Mindre vanlig unntak
Aldri bruk regelen om å være ordrett som en unnskyldning til å henge ut intervjuobjektenes talefeil eller mangelfulle beherskelse av språket.
Hvis en person snakker med en sterk aksent, og hvis det er et viktig poeng å få frem aksenten, så nevn det i teksten, gjerne med et eksempel eller to, men vær snill.
Tenk deg selv hvilke dumme feil du ville gjort hvis du ble intervjuet på et fremmed språk, og hvor realt du hadde syntes det var om intervjueren stadig påpekte dem.
Det samme gjelder dersom den du siterer for eksempel sier «ekspresso» og «advokado» når han mener espresso og avokado. Hvis det er nødvendig å påpeke det – for eksempel hvis intervjuobjektet utgir seg for å være ekspert på mat og drikke – så gjør for all del det, men vær heller ikke redd for å la det passere.
Husk også at ikke alle uttalelser egner seg som sitater. Ord er ofte sterkere i skrift enn i tale.
Omveier
Dersom du ikke synes sitatet kan brukes som det er, men du likevel vil gjengi det som blir sagt finnes det flere veier rundt en vanskelig situasjon.
En ellipse – «tre punktum» i en parentes – kan brukes for å vise at du har utelatt en del av et sitat. Det bør ikke brukes på bare et ord eller to, men på innskutte setninger som kommer i veien for meningen i sitatet.
Du kan også dele opp et sitat ved å avslutte det, skyte inn noe eget, og så sette del to som et eget sitat like etterpå.
Aller enklest er det imidlertid å omformulere hele uttalelsen, og ikke gjengi det som et sitat. «Han sa at …» er den enkleste utveien.
Da kan du fortsatt bruke anførselstegn for å hente ut et uttrykk som du vil sitere intervjuobjektet på. Han sa at velgerne var «dumme som sauer».
Men pass på
Når du benytter deg av unntakene, sørg for at du hverken endrer meningen eller personen som står bak den.
