Det aller første du bør vite er at du faktisk har lov til å bruke bildet. Hvis ikke du selv, en i din aller nærmeste omgangskrets eller en av dine kolleger trykket på utløserknappen for å ta bildet, så bør du være sikker på at du har rett til å bruke det, ellers kan du få problemer.
Spør fotografen om lov til å bruke bildet. Hvis bildet skal brukes kommersielt, få gjerne skriftlig tillatelse til å bruke det.
Hvis du bare har en papirkopi av bildet, legg det i en konvolutt – gjerne sammen med litt kartong for at ikke det skal brette seg så lett – og send det av gårde hvis du har tid.
Du har kanskje en scanner på skrivebordet, men resultatet blir bedre hvis de som skal bruke bildet får lov til å scanne det selv. De har ofte bedre utstyr og de vet hvordan de skal bruke det.
Hvis du derimot planlegger å sende et digitalt bilde, så er det greit om du bruker et minutt på å kontrollere noen av bildets egenskaper. Du ser etter to typer informasjon, den ene heter dokumenttype eller filformat, den andre er bildestørrelse.
Filformat
Det finnes en lang rekke forskjellige filformater som brukes for å lagre bilder digitalt. Når du skal sende fra deg et bilde som skal på trykk, så er det enklest for alle om bildet er i såkalt jpeg-format.
Jpeg er et veldig vanlig format, og det formatet de fleste vanlige digitalkameraer er stilt inn på å bruke. Et jpeg-bildes filnavn (navnet bildet har på datamaskinen) slutter som regel på .jpg eller .jpeg.
Noen andre vanlige formater er tif, bmp, png, eps, raw (råformat) og gif (animasjoner og illustrasjoner). Hvert av disse formatene har sine fordeler og ulemper, og de kan som regel brukes, men, igjen: hvis du har jpg, så er det enklest i de fleste tilfeller.
Bildestørrelse og -kvalitet
Mange designere vil bruke dpi eller ppi for å snakke om bildets kvalitet. Det kan imidlertid bli forvirrende, fordi det er mulig å forandre dpi og ppi på et bilde uten at det blir noe bedre av den grunn. Hvis en designer ber deg om en viss dpi, så vet du da bedre. Det han egentlig ber om er et bilde av en viss størrelse.
Under bildestørrelse i oversikten over bildets egenskaper skal du se bildets bredde og høyde oppgitt i piksler.
Tommelfingerregelen sier at for å trykke et bilde i god kvalitet på papir av god kvalitet (for eksempel i reklamemateriell, ukeblader, magasiner og lignende) trenger man 110 piksler for hver centimeter bilde man vil trykke. Altså, et bilde som er 330 piksler bredt, bør ikke være bredere enn cirka 3 centimeter på trykk.
I en avis kan man gå ned på dette kravet. Halvparten så mange piksler for hver centimeter vil likevel bli et godt bilde når man bruker trykksverte på avispapir. På Internett og skjermbaserte medier kan (og bør) man klare seg med enda mindre, men der må man også ta noen andre hensyn.
Å sende bildet
Når du skal sende bildet er det best hvis du lar være å bruke programmer som for eksempel Picasa og iPhoto til å sende det. Disse programmene er laget for å sortere familealbumet og vise frem bilder til venner. De er ikke ment til profesjonell bruk.
Som regel vil de, når de sender det, senke kvaliteten og størrelsen på bildet for at det skal gå fortere.
Det samme gjelder gratis e-posttjenester som Hotmail og Yahoo-mail. For å spare plass, gjør de ofte om på bildet.
Det finnes mange måter å komme rundt disse programmene og tjenestene på. Hvilken som er best varierer fra situasjon til situasjon. Får du det ikke til, så finn noen som kan hjelpe deg.
Se også:
